søndag, desember 13, 2015

Henry Michelin - Fyrvokterassistenten
















Året er 1984
Finner min plass på natt toget til Trondheim, men jeg skal ikke lenger enn til Hamar. Det er torsdag kveld og jeg er sliten etter å ha vært på reise siden mandag morgen.
Tromsø, Bodø og nå direkte fra Ålesund for å dra til Gjøvik og produktmøter hos Adidas i morgen.
Gleder meg til å sitte her på toget og bare slappe av de neste to timene.
I min del av toget er det en dame i slutten av tyveårene.
Hun sitter nærmest inngangen.
En mann på samme alder sitter foran meg og et eldre ektepar bak meg.
Toget setter seg i bevegelse ut fra Oslo sentralstasjon og i samme øyeblikk kommer det en mann i midten av tredveårene inn døren. Han har en stor bredbremmet hatt på hodet og er kledd i en sort kamelhårsfrakk.
En mann som vekker oppmerksomhet bare ved sin ankomst.
Han stopper opp ved den unge damen og sier på nordnorsk dialekt:
"God kveld!
Mitt navn er Henry Michelin.
Jeg har en sovekupè foran i toget med god plass.
Har du lyst til å være med å sove sammen med meg i natt?"
Damen ser forundret på han.
“Nei” svarer den unge dame, kontant.
"Da må jeg få be om undskyldning" sier mannen med navnet, Henry Michelin, og den nordnorske dialekten.
Løfter hånden opp til den store sorte bredbremmede hatten, tar den av og svinger armen i en bue foran sitt bryst og bukker galant.
Han går videre innover i jernbanevognen og jeg snur meg å ser etter han.
Forundret.
Etter en stund kommer han tilbake, hilser til hatten på den unge damen før han forsvinner ut døren.
Jeg minnes en lignende opplevelse jeg hadde i Paris noen år tidligere.
Men det var der, i Paris, og ikke på et nattog på vei til Trondheim.
Så kommer han tilbake igjen, Henry Michelin, og nå har han med seg en stor brun skinnveske.
Stopper igjen foran den unge dame og spør:
"Kanskje jeg kan få lov til å sitte her ved siden av deg.
Og tilby deg noe godt å drikke?"
Hun ser nølende på han og han legger til:
"Vi kan jo invitere de andre som sitter her også, så blir det et litt større selskap?"
Hun nikker et bekreftende ja, og han spør, henvendt til meg, den unge mannen og det eldre ekteparet om vi vil være med på et lite selskap sammen med han og den unge damen. Den unge mannen svarer ja, og jeg vil absolutt ikke være denne opplevelsen foruten og svarer ja.
Men det eldre ekteparet vil ikke være sammen med oss.
Da blir vi 4 personer som samler oss rundt det lille bordet som er plassert i midten og vi sitter mot hverandre.
"Hva vil dere ha å drikke?
Jeg har champagne, rødvin, hvitvin, cognac og armagnac"
Bøyer seg over skinnvesken, åpner glidelåsen, dukker ned i vesken og tar frem et rødrutet glass håndkle og fire hvite, lin tøyservietter.
Legger en av hver serviett på bordet foran hver av oss.
"Jeg anbefaler champagne for det er den beste måten å feire nye vennskap på. Den passer forresten til enhver anledning”
Vi er enig og jeg for min del overrasket, for ikke å si sjokkert over det jeg opplever.
Han tar opp 4 Riedel champagneglass.
Tar frem det rødrutete glass håndkleet og tørker omstendelig et og et glass før han setter det på våre tøyservietter for at de skal stå stødig.
Løfter opp en flaske Dom Perignon, av meget god årgang, ut av vesken sin.
Åpner champagneflasken på den helt korrekte måten slik at det høres som:
" Et sukk fra en kvinnes bryst"
Fyller opp, også korrekt, hvert enkelt glass.
Det synes tydelig.
Dugget på glasset signaliserer at også temperaturen på champagnen er korrekt.
"Skål, for nytt vennskap og hyggelige timer her på dette toget til Trondheim"
Han løfter sitt champagneglass og skåler med hver og en av oss samtidig som han nevner hver enkelt sitt navn.
Den unge damen og mannen har plassert seg sammen, så Henry og jeg blir sittende ved siden av hverandre.
Det passer meg fint for jeg er så full av spørsmål at jeg nesten sprekker.
" Tusen takk, Henry, for denne invitasjonen til å nyte en Dom Perignon som jeg kun gjør i helt spesielle anledninger.
Det er vel det dette er.
Og så må jeg spørre som dem gjør i Nord:
Kæm du e sin?”
"Jeg er fyrvokterassistent på Bremstein fyr. som ligger en times gange med en liten sjark vest for Vega.
Nei, det er ikke helt sant da.
Jeg har vært det.
Min far Charles Michelin var fyrvokter på Bremstein fyr, så jeg ble på en måte født inn i stillingen som fyrvokterassistent.
Opprinnelig var min far, som var franskmann, fyrvokter i Frankrike før han ble marinesoldat i den franske marinen.
Han ble med et fransk krigsskip som deltok ved kampene i Narvik i 1940. Der ble han såret og fikk et langt sykehusopphold på Narvik sykehus hvor han ble kjent med min mor Jacobine.
Hun arbeidet på sykehuset.
De ble forelsket og gift.
Hver sommer i april slukket vi fyret da den lyse årstiden hadde tatt over og det ikke lenger var behov for lys i fyret.
Da avtalte vi med en malmbåt som kom fra Narvik og skulle til Normandie hvor min far var født.
Når båten ankom ble det satt ut en lettbåt som hentet oss på fyret sammen med tørrfisk, klippfisk, boknafisk, røkt og speket laks, ørret, flatbrød og det mest verdifulle edderduns dyner og puter.
Vi tilbrakte hele sommeren i Normandie sammen med mine franske besteforeldre. I august var det tid for retur til Helgelandskysten og Bremstein fyr.
Da hadde vi med oss alle de franske spesialiteter som tålte oppbevaring. Vin, champagne, cognac, armagnac, calvados og cider.dag. Oster som kunne lagres over vinteren og det legendariske smøret fra Normandie. Et rikholdig utvalg av fransk hermetikk, tørkede urter og andre mat spesialiteter”
Det ble et lystig lag og før jeg forlot toget og det gode selskap, på Hamar, hadde Henry og jeg utvekslet adresser og avtalt at vi skulle møtes ved første passende anledning.
Historien på pdf:
https://goo.gl/FRCn2k