torsdag, april 30, 2015

Henry Charles Møsth født 30.04.1915 - En ualminnelig, alminnelig mann


Henry Charles Møsth, født 30.04.1915 og ville ha vært 100 år idag. Derfor vil jeg minnes min far med noen ord om hans liv:
Han bodde sine første leveår i Ormen Langes vei, der hvor Trondheim Mørtelverk idag er.
Sin første arbeidsplass hadde han hos naboen, en trelasthandler. 
17 år gammel, i 1932, ble han ansatt ved Nidar Chokoladefabrikk AS. Han ble en "alminnelig" arbeider som alle andre som bodde på Lamo'n. Nidar var en "institusjon" med sin ruvende teglstensbyggning i Mellomveien. Å få jobb her, var nesten det samme som å bli ansatt i det offentlige. 
Henry bestemte seg for å beholde denne jobben og satte sin ære i å være en pliktoppfyllende og lojal arbeider.
Han arbeidet på Nidar i mer enn 50 år. Fikk Kongens Fortjenestemedalje på slottet av Kong Olav. 
En av hans store øyeblikk. 
Henry var ikke fraværende fra jobb en eneste dag, bortsett fra sykdomsperioden, omtalt senere. 
Han kom aldri for sent på jobb. For det ble han påskjønnet med en sølv dessertskje hvert år. 
Han hadde over 40 av dem.
I 1936 flyttet han sammen med sine foreldre, Borghild og Hilmar inn i Biskop Grimkjells gate 6.
I 1937 giftet han seg med Aud og de flyttet inn i en leilighet i Schøllers gate 16. Det var bare 10-15 minutters gange til Nidar og passet veldig fint.
I 1943, 26 september, ble jeg født.
I 1946 ble Henry rammet av en psykisk lidelse og ble innlagt ved Rotvoll Sykehus.
Fra da av ble hans liv totalt forandret. 
Han ble skilt fra Aud! 
Ble en personlig kristen. Og ble på mange måter en "ualminnelig" mann. 
Han ble friskmeldt for sine psykiske lidelser og kom tilbake i arbeide på Nidar. Han ble aktiv i menighetsarbeidet i Lademoen Menighet og også Indremisjonsarbeidet i menigheten Salem.
Slik ble han også søndagskolelærer i Lademoen Menighet hele sitt voksne liv. 
Det var "ualminnelig".
Etter skilsmissen fra Aud flyttet han hjem til sine foreldre i Biskop Grimkjells gate 6 og bodde der til 1987 da han flyttet til Laugsand.
Henry benyttet alltid anledningen til å "forkynne" Guds ord for sine nærmeste, venner og folk han møtte på "sin vei". Han var en virkelig "fanebærer" for den kristne tro og ble også "mobbet" for det. 
Blant annet ble det ropt: Jesus, til han. 
Jeg er ikke i tvil. 
For Henry var det en hedersbetegnelse! 
Det stikk motsatte av hva mobberne ønsket at han skulle oppfatte det som.
Jeg er glad for at han var min far som ga meg en oppdragelse basert på grunnleggende gode menneskelige verdier! 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar