onsdag, juni 14, 2017

Aftenposten 26 mai 2017: Mat mot depresjon


Åse-Line Baltzersen (30) fra Oslo kjempet mot tilbakefall. Etter en langvarig behandling for spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, angst og tung depresjon, var hun utskrevet og friskmeldt. Likevel var det fortsatt noe som manglet. Hun var impulsiv og urolig, og måtte kjempe for å ikke få tilbakefall.

Men så skjedde det noe: Hun endret kosthold.

– Bam! Plutselig skrudde noen på en lyspære i skallen. Det var sånn det føltes, sier Baltzersen.

– Det var en vill følelse å merke hvordan maten påvirket hodet mitt. Jeg er absolutt åpen for at det delvis kan ha vært knyttet til placebo – men det var likevel en utrolig sterk opplevelse. Det er mange grunner til at jeg ble frisk, altså, men kosthold var en veldig viktig brikke i puslespillet.

Trøstespiste vekk følelser

Da hun hadde det som verst, hadde maten vært en god venn i mørket. Pizza, burgere, chips, brus og søtsaker var en enkel, kjapp trøst, og hun kunne bruke tusenvis av kroner på å spise vekk følelsene sine. Hun fikk i seg mye mat, men lite næring. Med støtte fra en ernæringsfysiolog begynte hun sakte, men sikkert, å innføre sunnere matvarer i kostholdet sitt.

– Jeg tror det er viktig å ta små skritt, og begynne der man er. Det hadde aldri vært realistisk for meg å skifte til et supersunt kosthold over natten. I stedet begynte jeg gradvis å spise flere og flere matvarer som faktisk inneholdt næring, og etter hvert spiste jeg færre tomme kalorier, mer grønt, og sunnere fett.

I etterkant har det hendt at hun har prøvd å overtale seg selv om at effektene fra kostendringene er noe hun innbiller seg. Men nei – når kostholdet hennes sklir ut, begynner hodet å gjøre det også.


– Jeg vet at det har vært mye skepsis til tanken om at mat påvirker psyken, men jeg har kjent det på egen kropp. Det er en klar sammenheng mellom det jeg spiser og hvordan jeg har det psykisk. Jeg blir ikke tungt deprimert lenger, men i perioder hvor jeg spiser dårlig, føler jeg meg dårlig.

Mat som medisin

New York, 2008: En kvinne sitter på kontoret til psykiateren sin. Igjen. Hun sliter med angst, depresjon, søvnløshet, manglende energi. Hun har gått i samtaleterapi og fått utskrevet en rekke forskjellige medisiner, men ingenting biter på. Plutselig innser psykiateren, Drew Ramsey, at det er én ting han ikke har spurt henne om.

– Det er sunn fornuft at det er en sammenheng mellom det vi spiser og hvordan hjernen vår har det. Det slo meg at vi aldri spurte pasientene våre om mat.

Ikke hadde pasienten hans spist frokost. Ikke spiste hun fisk eller kjøtt. For å unngå å legge på seg, mente hun det var best å også unngå å spise fett. Da Ramsey så nærmere på kostvanene hennes, oppdaget han at hun manglet mange næringsstoffer som trengs for at hjernen skal fungere optimalt. Og han fikk øynene opp for en ny måte å behandle pasientene sine på.

Usunne spisemønstre bidrar nemlig til å gjøre oss syke – ikke bare fysisk, men også psykisk, mener Ramsey og en stadig voksende gruppe av fagfeller. Så i stedet for å bare vise vei til apoteket, begynte han å vise veien på kjøkkenet.


Han vendte blikket mot naturlig, ubearbeidet mat. Mot gården han selv vokste opp på i Indiana. Ramsey, som liker å leke med ord (en av bøkene hans heter 50 Shades of Kale), kaller gården sin et farmacy.

Sultne hjerner

La det være klart: Drew Ramsey skriver fortsatt ut legemidler mot psykiske lidelser.

Men i dag får pasientene hans også en helt annen type resept. Gjennom detaljerte analyser av matvanene deres, utarbeider han skreddersydde matresepter. De består blant annet av matvarelister, målsettinger og en håndfull oppskrifter.

– Målet vårt er at folk skal slutte å leve i frykt for mat og finne mer glede i den, forteller han.

Sjømat og grønnsaker er gjengangere på reseptene hans. Hovedfokuset er å øke næringstettheten, slik at pasientene får mer næring for færre kalorier. Dessuten hjelper Ramsey dem å takle problemområder som søtsug og småspising. Den viktigste huskeregelen hans er enkel:


– Spis massevis av planter. Spis etter regnbuen. En fargerik tallerken øker sjansen for et fargerikt liv.

Fagområde i kraftig vekst

Stedet der psykiatri møter ernæringsfysiologi, kalles ernæringspsykiatri. Fagområdet er relativt nytt, men i kraftig vekst.

Sammenhengen mellom kost og psykisk helse er kompleks, og man antar at immunforsvar og tarmflora er noen av faktorene som spiller inn, i tillegg til hjerneernæring. Ramsey har etablert seg som en slags posterboy for ernæringspsykiatrien, og ga i fjor ut boken Eat Complete, hvor han skriver om næringsstoffer og matvarer som er sentrale for å holde hjernen frisk.

– Selv om hjernen kun utgjør to prosent av kroppsvekten vår, brenner den 20 prosent av all energien vi får i oss. Av de faktorene vi selv kan kontrollere, er det maten som har størst påvirkning på hjernens helse, sier han.

De siste årene har han holdt workshops i ernæringspsykiatri på årsmøtene til American Psychiatric Association, og han forteller at interessen blant fagfellene øker i takt med den vitenskapelige bevismengden.

Ramsey underviser også på prestisjeuniversitetet Columbia, hvor han lærer kommende psykiatere om ernæring og kostveiledning av pasienter.

– Enhver god lege spør pasientene sine om livsstilsfaktorer – mat, trening, mindfulness – men vi må bli enda bedre til å faktisk hjelpe folk med å endre adferd. Og vi må skrive flere resepter på mat.

Nytt fagfelt

Da australske Felice Jacka studerte psykologi i starten av 2000-tallet, fantes det nesten ikke noe vitenskapelig data på sammenhengen mellom mat og psykisk helse. Med sin doktorgrad var hun den første som integrerte ernæringsforskning med psykiatri.

Avhandlingen hennes undersøkte tusen kvinner, og viste at tradisjonelle kostmønstre, basert på grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og fullkorn, var assosiert med lavere forekomst av angst og depresjon. Såkalt vestlige kostmønstre, rike på prosessert mat, raffinert korn, sukkerprodukter og øl, ga derimot høyere utslag på skalaen som ble brukt til å måle symptomer på psykisk sykdom. Studien havnet på forsiden av American Journal of Psychiatry og fikk stor innflytelse på psykiatriforskning.

Felice Jacka regnes i dag som en av verdens ledende forskere innen ernæringspsykiatri. Hun har nå jobbet med emnet i over ti år og har etablert ISNPR, et internasjonalt forum for ernæringspsykiatriforskning. Dessuten leder hun Food and Mood Centre ved Deakin-universitetet i Australia, verdens første og foreløpig eneste forskningssenter knyttet til fagfeltet.

– Vi har oppdaget mye de siste årene som jeg tror er veldig viktig for folkehelsen. Først og fremst har vi sett at kostkvalitet er konsekvent assosiert med risikoen for depresjon, på tvers av land og kulturer.

Dette gjelder også unge.

– I og med at halvparten av alle psykiske lidelser begynner før 14-årsalderen, er det veldig viktig å ta hensyn til muligheten for å kunne forebygge psykiske problemer, sier Jacka.

Påvirker småbarnas adferd

Flere av forskningsresultatene hennes kommer fra Norge. I 2011 offentliggjorde hun og en rekke norske kolleger en rapport fra Helseundersøkelsene i Hordaland: En gjennomgang av data fra 5700 voksne menn og kvinner viste at et sunt kosthold ga lavere risiko for depresjon.

I 2013 publiserte hun, sammen med en annen forskergruppe, en studie basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen. Ved å følge 23.000 mødre og barn over en femårsperiode, oppdaget de at det var en tydelig sammenheng mellom ernæring og adferd hos småbarn. Gravide kvinner som spiste mer usunt enn gjennomsnittet, fikk oftere barn med adferdsproblemer. Dessuten var småbarn med usunne kostvaner oftere aggressive eller tilbaketrukne, noe Jacka forteller kan være tidlige tegn på psykiske vansker senere i livet.

– Dette var den første studien som viste sammenhengen mellom ernæring og emosjonelle vansker hos barn, og i etterkant er funnene gjentatt i flere store studier. Resultatene viser hvor viktig det er å ta tidlig ernæring i betraktning når det kommer til psykisk, så vel som fysisk, helse, sier hun.

Smil-studien

Ekstra virgin olivenolje, frukt, fullkorn, nøtter, belgfrukter. En del fisk og meieriprodukter. Litt magert kjøtt. Og viktigst av alt: massevis av grønnsaker.

Dette er byggesteinene i det Jacka og kollegene kaller en modifisert middelhavsdiett. De har lenge vært klar over at denne og lignende dietter kan forebygge depresjon. Men ett spørsmål har hengt i luften lenge: Kan et slikt sunt kosthold også bidra til å behandle denne folkesykdommen?

I slutten av januar fikk de en pekepinn. Da publiserte en forskergruppe ledet av Jacka resultatene fra den såkalte SMILES-studien i det anerkjente tidsskriftet BMC Medicine. Dette er verdens første kontrollerte studie innen ernæringspsykiatri.

Eksperimentet varte i tolv uker. Etter en streng utvelgelsesprosess satt forskerne igjen med 67 klinisk deprimerte personer – litt færre enn de hadde planlagt, men det var en start. Forsøkspersonene ble delt inn i to grupper. Kontrollgruppen fikk sosial støtte, mens forsøksgruppen fikk kostveiledning og ble hjulpet til å spise en modifisert middelhavskost samt redusere inntaket av usunne matvarer. Resultatene var tydelige: Etter de tolv ukene var 32 prosent i kostgruppen kvitt depresjonen. Kun 8 prosent i kontrollgruppen var blitt friske.

– Dette kan få viktige implikasjoner for måten vi behandler depresjon på, sier Jacka.

– Det er selvsagt essensielt å gjenta tidlige studier som dette, men samtidig har vi veldig omfattende data fra observasjonsstudier og dyrestudier som viser at kosthold er en sentral faktor når det gjelder psykisk helse og hjernehelse. Derfor mener jeg vi bør vurdere å implementere kost i måten vi forebygger og behandler depresjon og andre psykiske sykdommer på.

Ikke et enten-eller spørsmål

Skal mat erstatte medisin, da?

Det mener hverken Jacka eller Ramsey.

– Det er for tidlig å svare på om kosthold kan erstatte antidepressiver. For enkelte kan det være nok å forbedre kostholdet. For andre vil medisin være essensielt, men sunn mat kan bidra til å forbedre effekten. De fleste i SMILES-studiet gikk på antidepressiver og/eller psykoterapi i tillegg, og jeg ser ikke på dette som et enten-eller-spørsmål, sier Jacka.

Også Ramsey er tilhenger av medisinsk behandling.


– Mange, mange mennesker har stor nytte det. Vi må for all del ikke begynne å stigmatisere medisiner, da beveger vi oss i helt feil retning, mener han.

Siste brikke i puslespillet

Dijana Stupar er en av de få kliniske ernæringsfysiologene som jobber i psykiatrien i Norge.

Hun har vært ansatt på Diakonhjemmet i ti år, jobber hovedsakelig med spiseforstyrrelser, men drømmer om å utvide ansvarsområdet til også å inkludere pasienter med depresjon, angst, schizofreni og bipolar lidelse.

Hun tror hverken man kan behandle eller forebygge alt ved hjelp av ernæring, og hun har heller ikke opplevd at noen er blitt friske utelukkende av kostholdsendringer.

– Poenget er at ernæring er en viktig del av helheten. I dag finnes det nesten ikke ernæringskompetanse i psykiatrien. Derfor er det ingen som har øynene åpne for de ernæringsutfordringene som finnes. Man mangler en brikke i puslespillet, sier Stupar.

– Koblingen mellom kosthold og psykisk helse er sammensatt. Mange med psykiske lidelser har et svært dårlig kosthold, og mange utvikler livsstilssykdommer, enten som følge av medikamenter eller av den psykiske sykdommen. Dessuten kan depresjon forverres dersom man har ernæringsmangler i tillegg – og mangel på enkelte næringsstoffer kan i seg selv gi depresjonssymptomer, påpeker hun.

Stupar håper det vil komme flere intervensjonsforsøk i kjølvannet av SMILES-studien.


– Det skal mer til enn én studie før man begynner å innføre det klinisk. Jeg ser frem til at det kommer mer forskning på sikt, slik at vi kan ha grunnlag for å si at det ikke bare bør være fokus på ernæring i psykiatrien – men at vi må ha fokus på det, for å kunne gi god nok behandling.

Spiser det som gjør deg glad

I dag har Åse-Line Baltzersen vært helt frisk i fem år, og sjonglerer mellom studier, gründervirksomhet og fulltidsjobb. Hun har fortsatt et sunt og næringsrikt kosthold, men vil ikke sette noen merkelapp på maten hun spiser. Til syvende og sist handler det om å spise det som gjør henne glad.

– Jeg tror vi gjør kosthold til noe mer hokuspokus enn det egentlig er. Jeg kjenner mange som har spist seg friske, og fellesnevneren for dem er at de spiser ordentlig, næringsrik mat. Det er selvfølgelig rom for å skeie ut av og til, men i all hovedsak spiser jeg god og næringsrik mat, som gir meg masse glede. Jeg er som alle andre – i travle perioder blir maten ofte nedprioritert, og da ender det alltid med at jeg føler meg dårlig. Men det gode med kosthold er jo at man kan snu det når som helst.

Baltzersen er positiv til Felice Jackas forslag om å integrere ernæring i behandling av depresjon, men understreker at vinklingen er viktig.

– Det er dessverre et altfor stort fokus i samfunnet vårt på det som er farlig – på det vi ikke skal spise. Jeg skulle heller ønske man fokuserte på det som er bra å spise. På alt det fantastiske ved mat. Mat skal være godt, og være en glede i livet, sier hun.

– Og altså: For å være helt ærlig tror jeg ikke engang du trenger å være deprimert for å kjenne den forskjellen skikkelig, næringsrik mat har på hvordan du føler deg. Næringsstoffer er bra for alle, enten du er syk eller frisk.


Kilder: BMC Medicine, The Lancet, Food and Mood Centre, American Journal of Psychiatry, Deakin University, Psychosomatic Medicine og Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry



Roy Jacobsen: The Unseen - amazon



tirsdag, juni 13, 2017

Credo i Trondheim: Heidi utvider når hun åpner på Lilleby

Adresseavisen: 13 juni 2017 Ole Jacob Hoel

Heidi utvider Credo når hun åpner på Lilleby:

BARE SKALLET ER FERDIG: MEN I DISSE ENORME LOKALENE VIL HEIDI BJERKAN FØR ÅRET ER OMME STYRE SINE TROPPER PÅ CREDO OG JOSSA MAT OG DRIKKE. 
FOTO:JENS PETTER SØRAA

Det spirer og gror hos Heidi Bjerkan på Lilleby. I løpet av sommeren åpner kafeen i gamle Finnes barnehjem, så følger Credo og Jossa mat og drikke før jul.

UTEKAFÉ: KAFEEN PÅ LILLEBY VIL OGSÅ HA UTESERVERING.

«Credo» er latin for «jeg tror» - og Credo-gjengen tror tydeligvis på et rikt liv etter at restauranten om to uker legges død i Midtbyen.
Heidi Bjerkan har jobbet syvdagersuker i flere måneder nå. Hun har etablert suksessen Vippa på Vippetangen i Oslo, samtidig med drift av Credo og Jossa i Midtbyen og prosjektering av det nye anlegget på Lilleby.
Symbolikken er upåklagelig: Mens Credo er inne i sine siste uker i Ørjaveita, spirer og gror det i grønnsaks- og urtekassene i Lilleby.
Gatefest 1. juli
- Vi gleder oss enormt til å sette i gang her ute. Men inntil videre er hovedfokuset vårt Credo og Jossa mat og drikke inne i byen, sier Heidi Bjerkan. Siste tradisjonelle åpningsdag er 30. juni. 19 år i disse lokalene skal avsluttes med gatefest med grilling 1. juli.
- Klart det bli vemodig å forlate de gamle lokalene. Beslutningen om å flytte satt langt inne. Men sorgprosessen er unnagjort. Nå ser vi på alle mulighetene de nye lokalene gir, sier Bjerkan.

Fant 120 bedehusstoler
Det fredede skallet av verkstedhallene som før huset Berg maskin, er en tydelig ramme for det nye. Mye skal skje i bygget før Credo og Jossa mat og drikke på hver sin side og et felles barområde i midten, skal redefinere bygningen. Åpning blir på senhøsten.
Men allerede i løpet av sommeren vil den foreløpig navnløse kafeen komme på plass i jugendbygget som huset Finnes barnehjem fra 1907 til 1974.
Det generelle oppussingsarbeidet er nesten ferdig, og Heidi er lykkelig for scoopet fra Budal bedehus: 120 gamle rørstoler. Juvelen i innredningen er en gynge-rørstol hun fant på Fretex Møllenberg.

Eget bakeri
Fortsatt mangler en av de viktigste ingrediensene. En bakerovn som skal gjøre restaurantkomplekset selvforsynt med surdeigsbaserte bakervarer.
Foruten bakervarene og tradisjonelle og sikkert noen mer utradisjonelle kaféretter vil kafeen by på etablerte Credo-favoritter som hjemmelaget brus og softis.

På urteslang i kjøkkenhagen?
I plantekasser ute bugner det av krydder- og grønnsakplanter. Credo samarbeider med det nyopprettede Lilleby plantelag om dette.
- Kassene er foreløpige, under byggeprosessen. Etter hvert blir det dyrking i bedd både i hagen her og langs verkstedbygget,
sier Heidi.
- Fortsatt skal gården Skjølberg Søndre forsyne Credo med grønnsaker. Det vi gjør her blir prikken over i-en, brukt som garnityr i rettene, og som vil vise hvordan vi tenker og jobber, sier Heidi Bjerkan. Hun ønsker å etablere Credo som et matkultursenter i samarbeid med nærmiljøet, og drive kursvirksomhet i kafébygget og kjøkkenhagen. Allerede har flere barnehager vært her og barna har plantet jordbær de senere vil få spise.
Et parkanlegg med en scene, benker, lekeapparater og griller er på plass mellom byggene som kommer til å huse kafeen, bistroen og restauranten. Det vil gi folk mulighet til å sitte utenfor Credo, grille egen mat, og kanskje gå på urteslang i Credo-hagen...
Må regne med svinn
- Litt svinn må vi regne med. Det tåler vi, noe må vi gi tilbake for å ha fått lov til å etablere oss i et område så rikt på historie og muligheter, sier Bjerkan.
- Barnehjem assosieres gjerne ikke bare med gode opplevelser?
- Jeg tror barna hadde det fint på Finnes barnehjem. Men det har nok skjedd grusomme ting her, det var fangeleir for russere her under krigen, sier Heidi Bjerkan.
Det går mot lysere tider for området nå. Lilleby er et av de største byutviklingsprosjekter i Trondheim, i løpet av noen år vil 2000 boliger komme til.
To av nordens besterestauranter i Lilleby
Til denne nye «lille byen» vil i løpet av året to av Nordens beste restauranter etablere seg. Både Credo og Jossa mat og drikke har fått plass i den nye White Guide-oversikten over Nordens beste restauranter, av i alt fem trondheimsrestauranter.
- Tanken på at også Jossa skulle få plass i guiden, hadde ikke slått oss. Det er en enorm inspirasjon i arbeidet fremover, sier Heidi - som er spent på hvilke plassering på oversikten de to får. Rekkefølgen blir presentert 26. juni, bare dager før de to restaurantene blir lagt på is et lite halvår.
Dermed er 19 år i krysset Ørjaveita/Credoveita over.
Konkurranse er av det gode
- Vi har en fortid å være stolt av. Credo har gått foran både i ambisjonsnivå og råvarebevissthet i Trondheim. 
Da jeg flyttet til byen var det bare frossenfisk å få. Byfisker Jarle var vår faste leverandør de første årene, siden har kontaktnettet vokst betraktelig, og en rekke andre restauranter jobber svært godt.
- De er tøffe i trynet, de ønsker å ta rotta på oss. Jeg elsker den holdningen, jeg mener all konkurranse er av det gode, sier Heidi - som nå skal jobbe aktivt for å profilere «nye Credo».

Michelin-stjerne neste?
- Det er allerede mange som er oppmerksomme på det vi bygger opp her, også internasjonalt, sier hun.
- Og nå er Michelin-stjerne det neste målet?
- Vi tenker absolutt ikke Michelin når vi bygger opp restauranten. Vi baserer oss på vår egen ideologi og profil. Men det er klart det hadde vært stas med Michelin-stjerne, både for oss selv og for byen, sier Heidi Bjerkan.

Tom Victor Gausdal: Kokkelære


I boka: Kokkelære har Tom Victor Gausdal en takk til blant annet Roar: